Kilde: HR Norge

Grennes mener at det er viktig for organisasjoner å legge tilrette for at den tause kunnskapen kommer til syne og blir brukt der den er relevant.

- Taus kunnskap er utslagsgivende for om man blir en dårlig eller velfungerende leder, mener professoren som for tiden er sjefpsykolog for Forsvarets institutt for ledelse.

Men hva er taus kunnskap, hvordan oppstår den og hvordan kan man tilegne seg den?

- Taus kunnskap kan sammenlignes med et isfjell. Den tause kunnskapen er det som er under vann, mens den eksplisitte kunnskapen flyter på det som er usynlig, sier Grenness og legger til at taus kunnskap ikke så lett lar seg beskrive ut i fra objektive målinger. Det er en kompetanse som ofte viser seg i praksis og i konkrete situasjoner og som ofte er å finne i kultur, subkultur eller i en organisasjonskultur.

En undersøkelse gjort blant operatører av Xerox-maskiner illustrere hvordan taus kunnskap blir til i en organisasjonskultur:

- Man kan tenke seg at det viktigste operatørene gjorde når de var ute hos kundene var å reparere kopimaskinen eller andre maskiner. Men undersøkelsen viser at det viktigste operatørene gjorde var at de høflig og hyggelig roet ned kundene, noe som når det kom til stykket var avgjørende for om kunden beholdt Xerox-maskinene og ikke byttet til et annet merke, forteller Grenness. Han viser til at mår man spurte operatørene hva de gjorde i jobbene sine så fortalte de ikke om den menneskelige kompetansen de utviste, men om hvordan de gikk fram for å fikse maskinene. Den viktige kompetanse operatørene hadde rundt kundebehandling hadde de tilegnet seg gjennom å snakke med kollegaer, fortelle gode historier eller ved å være med når en mer erfaren operatør arbeidet.

Hvordan bygger man taus kunnskap?
- Veldig mye taus kunnskap blir transformert fra å være noe man har teoretisk kunnskap om, til å være noe man gjør. Et eksempel er det å kjøre bil; først lærer du teorien så praktiserer du og til slutt går det helt automatisk. Den andre måten å bygge taus kunnskap på handler om den direkte læring man får ved å være i en kultur eller et miljø hvor ande har taus kunnskap.

- Det mest banale eksempel er et barn som lærer seg å snakke. Det går ikke på skole, men lærer gjennom å snakkes til og å snakke selv. Selv om barnet etter hvert er ekspert på norsk er det ikke i stand til å gi en teoretisk forklaring på hva det norske språket består av eller hva egen språklige kompetanse er, påpeker Grenness.

Et annet eksempel på hvordan taus kunnskap læres i et miljø, er naturfolks evne til å navigere båter i åpen hav.
- De har ikke lært navigasjon ved hjelp av å studere bøker slik som i dag, men gjennom praksis ved å tolke umiddelbare tegn i stjernene, vind og sjøer, sier Grenness.

Reetablering av taus kunnskap
En særegenhet med taus kunnskap er at den ubrukt kan bli nesten helt borte, for så å kunne reetableres ved behov.

- Hvis du ikke har snakket engelsk på en stund vil du oppleve at du i begynnelsen av en samtale er litt ”rusten” og leter etter ordene, men at ord og utrykk du tror du har glemt gjerne kommer opp i deg etter at du har snakket litt, eksemplifiserer Grenness.
- Dette viser at vi mennesker har uendelig mye taus kunnskap som vi aktivisere når vi får brukt for det. Det er derfor veldig viktig for organisasjoner å legge tilrette for at den tause kunnskapen kommer til syne og blir brukt der den er relevant.

Hvordan bør norsk næringsliv møte den globale demografiske utfordringene vi står ovenfor?
- Hvis du har noen som er veldig akademisk skolerte i en virksomhet, og andre med veldig mye taus kunnskap er det viktig å skape betingelser for at disse kommer i interaksjon med hverandre. Man skal utvise respekt for ”de andre”, som har den kunnskapen man ikke har selv. Den med taus kunnskap vil kunne forklare hva man faktisk vet, mens den med eksplisitte kunnskap vil kunne få et nytt erfaringsgrunnlag, sier Grenness som på Kompetansedagene vil komme nærmere inn på hvordan man kan få til en fruktbar utveksling mellom disse to kunnskapsformene.

Finnes det noen måter å få den tause kunnskapen ut på slik at den kan dupliseres? - Mye av den moderne utviklingen har handlet om å etablere taus kunnskap i undervissammenheng. Det finnes dermed mye taus kunnskap som kan gjøres eksplisitt, men alle er enige om at her finnes det grenser. Det finnes nemlig taus kunnskap som man aldri helt får tak i og som bare kan etableres gjennom praksis. Det vil dessuten alltid være rester og viktige komponenter i en eksperts kunnskap som forblir taus, mener Grenness.

På HR Norges Kompetansedager 21.-22. mai 2008 utdyper Grenness den organisatoriske betydningen av taus kunnskap.

Vergil.no rett i maiboksen?
Ønsker du et utvalg av artiklene fra Vergil.no rett i mailboksen, kan du abonnere på nyhetsbrevet Vergil Magasin, Ukens Salgstips, Sjekklister og/eller nytt fra Vergil. Tjenestene er gratis, men ved å takke ja aksepterer du å motta informasjon fra Vergil.

.: Klikk her for å registrere deg på mailinglisten

E-postadressen din vil aldri selges eller på annen måte videreformidles til 3. part. Æresord!