En viktig endring er forslaget om endringer i bestemmelsene om bruk av tilleggsytelser i markedsføringen. Forbudet mot tilgift foreslås bl.a. opphevet. Tilgift er tilbud om ekstraytelser ”på kjøpet” som etter gjeldende rett er forbudt dersom det ikke er naturlig sammenheng mellom hovedytelsen og ekstraytelsen. Selv om dette forbudet foreslås opphevet presiserer imidlertid departementet at et markedsføringstiltak vil kunne anses som villedende eller urimelig etter lovforslagets alminnelige bestemmelser, dersom en næringsdrivende fokuserer på en tilleggsytelse i for stor grad eller gir uriktige eller for dårlig informasjon om tilbudet.

Også forbudet mot bruk av verdi- og rabattkuponger foreslås opphevet. Departementet foreslår imidlertid å erstatte dette forbudet med et separat forbud mot det som i forslaget er kalt samlemerker. Som det ligger i begrepet dreier det seg om merker eller tilsvarende der man må samle flere for å få rett til en ytelse og hvor kjøp er en forutsetning for å motta merkene. Dette innebærer at kuponger og merker som i seg selv gir rett til en ytelse vil være tillatt. Det er imidlertid tatt forbehold for konsepter som gir forbrukere som har innløst flere merker en mer attraktiv ytelse enn de som løser inn det første merket. Ved slike konsepter er samleelementet så fremtredende at departementet har ansett det hensiktsmessig å likebehandle konseptet med samlemerker. Forbudet mot samlemerker får ikke anvendelse i de tilfeller hvor merkene gir rett til ”mer av samme vare” eller hvis merkene kan innløses i penger. Kan imidlertid samlemerkene bare innløses i andre varer eller tjenester rammes de av det foreslåtte forbudet.

Forbudet mot bruk av utlodninger og konkurranser i markedsføring foreslås videreført, men med et annet virkeområde enn i dag. Etter forslaget vil forbudet ikke ramme opplegg hvor det er gratis å delta, for eksempel en gjettekonkurranse og hvor gevinsten består i at man får mulighet til å kjøpe en ytelse til redusert pris. Avgjørende for om forbudet vil kunne komme til anvendelse vil således være om det er knyttet kjøpeplikt til konkurransen.

Som en konsekvens av at ovennevnte forbud er opphevet/endret foreslår departementet innført en generell opplysningsplikt ved markedsføring der forbrukere tilbys tilleggsytelser i form av en fordel eller en mulighet for å oppnå en slik fordel. I slike tilfeller har den næringsdrivende etter forslaget plikt til å gi klare opplysninger om vilkårene for å benytte tilbudene.

Departementet foreslår videre nye regler om markedsføring ved hjelp av telefon eller adressert post. Det foreslås flere konkrete tiltak som har til formål å effektivisere dagens reservasjonsordning mot telefonmarkedsføring. Det åpnes eksempelvis for å registrere telefonnummer i tillegg til fødselsnummer i Reservasjonsregisteret. De næringsdrivende pålegges hyppigere kontroll mot registeret, og å informere om reservasjonsmuligheten når de ringer de som ikke har reservert seg. For øvrig foreslås det å stille krav om skriftlig aksept ved telefonsalg til forbrukere i angrerettloven. Dersom forbrukeren ikke gir skriftlig aksept, vil ikke bindende avtale være inngått. Det forelås også en skriftlig opplysningsplikt før avtaleinngåelse om enkelte sentrale avtalevilkår. Ved telefonsalg av avisabonnement og ved frivillige organisasjoners telefonsalg foreslås unntak fra kravene om skriftlig aksept og skriftlig opplysningsplikt før avtaleinngåelse.

Departementet foreslår videre innført en rett for forbrukere til å si nei takk til alle gratisaviser, ved at markedsføringsloven utvides til å omfatte publikasjoner med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff. Retten til å si nei vil bli utformet som en separat ordning, og det vil være mulig å si nei takk til uadressert reklame og samtidig beholde gratisavisen. Som ved uadressert reklame, vil et merke eller lignende på forbrukerens postkasse og/eller inngangsdør være tilstrekkelig tilkjennegivelse av at vedkommende ikke ønsker gratisaviser.

Videre foreslås det innført nye særregler for å beskytte barn og unge. Det er sikker praksis for at lovens bestemmelser tolkes strengere der markedsføring er rettet til barn. Forslaget innebærer at denne praksisen lovfestes og synliggjøres. Det foreslås en generell regel som markerer at barn er en særlig påvirkelig gruppe som det skal vises særlig aktsomhet overfor. Videre foreslås det en bestemmelse om urimelig handelspraksis overfor barn og en bestemmelse om god markedsføringsskikk (etiske og moralske aspekter) ved markedsføring overfor barn.

Etter forslaget foreligger det også endringer i håndhevelsen av og sanksjoneringen ved brudd på markedsføringsloven. Vi vil imidlertid i denne artikkelen ikke gjennomgå disse endringene, men nøye oss med å påpeke at departementet også på dette området foreslår innført endringer.

Det er viktig å presisere at ovennevnte forslag foreløpig ikke er behandlet i Stortinget. Hvordan den endelige loven vil lyde er derfor på nåværende tidspunkt usikkert. Det er grunn til å tro at lovforslaget vil bli behandlet i Stortinget i løpet av høsten 2008.

Av advokat Thea Broch i seksjon for arbeidsrettssaker og forretningsjus i HSH.