Hvorfor navnet Vergil?
Hva betyr Dante og Komedien for dagens ledere og deres kunder og medarbeidere?
- personlig møtte jeg Dante Alighieri første gang på Masterprogrammet "Consulting" på BI. I Steinar Bjartveits og Trond Berg Eriksens gjenfortelling var det først èn ting som festet seg. Utenfor Helvetes porter treffer Dante og Vergil de lunkne. De som aldri som tok stilling, ikke tok personlig risiko, aldri hadde mot til å velge sideDenne gruppen er ikke engang verdige til å komme inn i Helvete - langt mindre Himmelen.Jeg tenkte den gangen at dette må være kjernen i å skape og utvikle gode relasjoner. Til kunder, kolleger, medarbeidere - egentlig til de fleste. I kundesammenheng - å våge og forskjellsbehandle og ta best vare på de mest lojale og lønnsomme kunene. Våge å ta risiko for å skape nye muligheter, våge å ta i bruk nye kanaler og metoder. Og ikke minst, ha mot til å lære. Min erfaring er at det er de mest krevende kundene (og hendelsene)som bringer oss videre.
Vergils rolle på reisen trengte jeg litt tid på å ta inn over meg. Troverdigheten han får hos Dante fordi de begge to er diktere, den styrken han viser ved å overlate Dante til hans store kjærlighet Beatrice når han selv kommer til kort var det første. Senere hans måte å veksle mellom trøst, oppmuntring, erfaringsutveksling, læring - og litt kjefting når ingenting annet hjalp. Og aller viktigst, at han lot Dante beholde ansvaret for sitt eget "prosjekt" selv om han sikkert var fristet til å ta over selv mange ganger.
En annen viktig erfaring var ikke knyttet kun til Komedien, men til mulighetene som ligger i de klassiske verkene. Det være seg Dante, Ibsen, Platon eller forsåvidt Shakespear. Det er utrolig spennende å finne løsninger på dagens problemer i næringslivet i denne typen bøkene.
En bonus som først har kommet etter at navnevalget vel var gjort, er gleden ved å fortelle historien bak navnet. Det være seg potensielle kunder eller gamle kjente. Jeg har ikke truffet noen enda som ikke fanger de grunnleggende verdiene til CRM-selskapet Vergil etter de 3 minuttene det tar å fortelle kortversjonen av historien.
- Dersom du etter dette er interessert i mer om Komedien følger det nedenfor en omtale skrevet med utgangspunkt i en tekst av Hilde Norrgrén ved Universitetet i Oslo.
Om den Guddommelige Komedien
- Commedia er delt inn i tre deler: Inferno (Helvete), Purgatorio (Skjærsilden) og Paradiso (Paradiset). Verket handler om pilgrimen Dantes gang gjennom de tre dødsrikene i løpet av påskeuken år 1300. Ved hjelp av tre førere, Vergil, Beatrice og St. Bernhard av Clairvaux, som står for hhv. fornuften, troen og kjærligheten, finner Dante veien gjennom dødsriket opp til Guds åsyn.
Middelalderens tallmystikk har spilt stor rolle for oppbygningen av verket. Antallet sanger er 100, dvs. 33x3 samt én innledende sang. 100 er 10x10, et tall som symboliserer fullkommenhet. Versefoten, den tredelte terzinen, som er Dantes egen oppfinnelse, alluderer til treenigheten. Nitallet er spesielt perfekt fordi det er fremkommet kun gjennom tretall. Helvete har 9 kretser, Skjærsilden 9 stadier og himmelen 9 sfærer. I Vita Nova beskriver Dante Beatrice som "en nier". De var 9 år gamle da han oppdaget henne. Etter 9 år så han henne igjen, og da ble han syk i 9 dager. Hun døde 9.juni 1290.
Den tallmessige symmetrien i Komedien gjenspeiler verdens evige ordo, skapt av arkitekten, geometrikeren og musikeren Gud. Verket er like gjennomført symmetrisk og syntetiserende som en Summa. Den sprenglærde Dante har lagt all sin viten fra alle kunnskapsområder inn i verket: Komedien inneholder hele middelalderens verdensbilde.
Når vi møter Dante, har han gått seg vill i en mørk skog av synd
- Det er langfredag og året er 1300, jubelåret da pave Bonifacius VIII ga tilgivelse til alle som dro på pilgrimsreise til Rom. En panter (begjær), en løve (hovmot) og en ulvinne (griskhet) truer ham og han blir hindret fra å komme opp på det solfylte fjellet. Så møter han den romerske dikteren Vergil. Denne forteller at Dantes vei til forløsning går gjennom dødsriket, og at han selv skal følge ham på veien så langt som en hedning kan komme.
Som forfatter av det romerske nasjonalepos Aeneiden, var Vergil Dantes litterære forbilde. Han ble i middelalderen dessuten ansett som en stor vismann og profet. I sin 4. ekloge , den såkalte "Kristuseklogen", hadde han diktet om et guttebarn som skulle komme til verden og grunnlegge et nytt fredsrike. De kristne tolket dette som en Kristusprofeti.
Vergil hadde i 6. bok av Aeneiden beskrevet Æneas' reise gjennom underverdnen, og man mente at han kanskje til og med hadde gjort reisen selv. Dante stjeler mye stoff fra Aeneiden, særlig 6. bok, og han kaller Komedien "det hellige dikt", som Aeneiden også ble kalt.
Langfredag kveld, samme tidspunkt som Jesus begynte på sin helvetesferd, går Dante og Vergil inn gjennom Helvetesporten
- bl.a. her ser man at Dante knytter fortellingen til påskemysteriet. Fergemannen Karon skysser dem over grenseelven Akeron. Dermed befinner de seg i Helvetes første ring, Limbo.
Helvete er formet som en trakt som smalner innover mot midten av jordkloden. Denne trakten ble dannet da jordmassene forskjøv seg ved Lucifers fall fra himmelen. Da ble også menneskenes bolig flyttet fra øverste halvkule ned til jordens underside. I helvetestrakten bor synderne i ni ringer, sortert etter sine synder.
Etterpå går Dante og Vergil videre ned til de dypere regioner av Helvete, hvor det ikke finnes lys og varme. Helvete er preget av støy og stank, og beskrives sanselig og realistisk. Mangelen på lys alluderer til stedets håpløshet. Helvete er statisk - all bevegelse går i sirkel. Synderne er evig fordømte. Straffene de utsettes for, er analoge til forbrytelsene de har begått. Dette er contrapasso- motivet, senere brukt i filmen Seven. De vellystige, f.eks., som har latt seg rive med av stormfulle følelser, blir evig blåst omkring av en stormvind. Brutaliteten øker etterhvert som vandrerne beveger seg nedover. I åttende krets er det reservert plass til pave Bonifacius VIII.
Limbo er bolig for de udøpte barn og edle hedninger. Her er ingen pinsel og straff, bortsett fra håpløs lengsel og sorg over den frelse som aldri kan bli dem til del. Dante møter her Homer, Horats, Ovid og Lucan, som ønsker ham velkommen som en av dem. Sammen går de seks til Elyseum, hvor han får møte antikkens store helter og filosofer, bl.a. Æneas, Cæsar, Averrhoes og ikke minst Aristoteles, den fremste blant filosofene.
Beskrivelsen av helvete utgjør en komplett katalog over laster - organisert etter en av skolastikkens vanlige måter å inndele synder på: tøylesløshet (inkontinentia), ondskap (malitia) og villskap (feritas). Komedien fungerer som en samling moralske allegorier som skal bringe leseren lærdom. Eksemplene er hentet både fra den klassiske litteraturen, særlig Ovids Metamorfoser, og fra hendelser i samtiden. Vergils Aeneide, Statius' Thebaide, Lucans Pharsalia, Bibelen og Aristoteles' Nikomachiske Etikk er rikt representert.
Tilslutt når de bunnen av trakten, hvor Satan sitter fastfrosset i isen. Kulden i Helvete kommer av de iskalde vindene han lager med sin nytteløse flaksing. Her er Brutus og Cassius plassert sammen med Judas. Keiserens og Himmelkongens forrædere tygges i Satans tre kjever. Som resten av skaperverket er Helvete skapt av Guds rettferdighet og del av Hans orden. Satan er bare Helvetes mest prominente fange. Dante og Vergil klatrer nedover pelsen hans til de kommer til hoften. Der er jordens sentrum, og de må snu og klatre oppover bena hans.
Skjærsilden er et fjell som ligger på toppen av jordkloden
- på den sydlige halvkule. Som Helvete er den inndelt i ni "etasjer", men den er grønn - her er håp. Alle fangene vil etterhvert avansere til det jordiske paradiset, som ligger på fjellets topp. På ett tidspunkt skremmes Dante av et jordskjelv: Det er dikteren Statius' sjel som etter 500 år har fått den frie vilje til å klatre opp til den femte sirkel. Straffene i Skjærsilden er av mer åndelig karakter enn Helvetes pinsler. Ved å meditere over sine synder oppnår synderne renselse.
Lys, glede og kjærlighet øker i intensitet etterhvert som veien går oppover. Tanken på at han snart skal få se Beatrice, gir Dante mot til å våge seg gjennom flammebeltet som omgir det jordiske paradis. Vel fremme må Vergil ta farvel. Lenger kan ikke den menneskelige fornuft nå. Her må Beatrice overta. Hun kommer kledd i hvitt, grønt og rødt, som symboliserer de teologiske dyder tro, håp og kjærlighet. Dante refses og må bekjenne sine synder. Da tar Beatrice av seg sløret som har skjult ansiktet hennes. Hun ser rett på solen, og idet Dante ser på henne, løftes han fra det jordiske paradiset og inn i det himmelske.
Himmelen er oppbygd etter Aristoteles' og Ptolemaios' modell
- den består av ni konsentriske krystallsfærer rundt jorden. Hver sfære inneholder én planet og mange stjerner, som er de hellige, frelste sjeler. Paradiset er preget av lys og bevegelse, og sfærenes rotasjon øker i hastighet etterhvert som de nærmer seg den første beveger. Friksjonen mellom dem skaper sfærenes harmoni, en himmelsk symfoni
I motsetning til de foregående avdelinger av dødsriket, hvor den aristoteliske metafysikk gjelder, er Paradisets kosmologi nyplatonsk inspirert. Dante har her hentet inspirasjon i Platons Timaeos og Pseudo-Dionysios' Om de himmelske hierarkier. Mens Inferno lånte elementer fra den samtidige visjonslitteraturen, skiller paradisskildringen seg fra denne ved sin betraktende, teoretiske anskuelse.
Der Helvete er konkret og realistisk, er Himmelen intellektuell og teoretisk, og det foregår en utstrakt katekisering. Dessuten oppløses innbyggernes individualitet etterhvert som man beveger seg oppover. De salige sammenlignes med flokker av fugler og bisvermer. De frelstes bevegelser er alle uttrykk for samme vilje.
I Empyreum, den øverste og tiende himmelen
- dypper Dante øynene sine i en flammeelv, og da ser han Empyreum som en rose, hvori de hellige og englene sitter som i et amfiteater. Det er få ledige plasser, men én er reservert for Henrik VII, den hellige tysk-romerske keiser som Dante forgjeves satte sin lit til. Den kristne keiser har sitt lys ikke fra Kirken, men fra Gud selv. Beatrice tar nå sin plass i Himmelrosen og overlater til St. Bernhard av Clairvaux å hjelpe Dante det siste stykket på veien.
St Bernhard ber Dante løfte blikket mot Maria. Deretter ber han henne om å unne Dante skuet av guddommen. Nå ser Dante Gud som tre sirkler som svever i hverandre. Han kan ikke beskrive det han ser, hukommelsen kan heller ikke fastholde det. Han fylles med den kjærlighet som er solens og stjernenes drivkraft.
Les i tillegg Trond Berg Eriksens bok om Helvete
Komedien bli enda bedre med følge av Trond Berg Eriksen. Han har arbeidet med Den Guddommelige Komedien i en årrekke og i boken tar han for seg Inferno-delen. Du får canto for canto beskrevet sammen med de personene og begivenhetene Dante forteller om.
.: Mer om Reisen gjennom helvete : Dantes Inferno av Trond Berg Eriksen
Tips en venn
Skriv ut